A call to action

Sola skinner og skal idag på Nobels Fredssenters utstilling av Barack Obama, kalt "A call to action". Blir spennende! Kan ikke huske at jeg har vært der før. Synes Obamas historie er helt utrolig og veldig fascinerende. Kan nesten ikke ennå tro at USAs president idag er mørkhudet, at verden har kommet så langt i utvikling. Eller bare det at USA har en SÅ kul rett og slett president, til stor forskjell fra George W. Bush. Orker ikke nevne noe om han, enough said. Obama rocks my socks :p Leser også boka han har skrevet "Å leve en drøm: Min afrikanske arv", der det står en del om familie og bakgrunnen hans.

This womans work

Så på Do you think you can dance? ikveld, og et av parene fikk en dans som skulle omhandle en kvinnes kamp mot brystkreft og mannens støttende rolle i denne situasjon. Resultatet ble rørende, har i det siste året fått øynene opp for hvor nydelig og mektig dans egentlig kan være. Må også sies at kreft må være noe av det verste som kan skje en...

Nei, nå...

Er det mulig? Stacy Haiduk med katteveske på Emmy utdelingen, heldigvis en uekte katt. Noe så smakløst. Har ikke andre ord.

Anne-Kat. Hærland

Måtte bare kommentere Anne-Kat Hærlands utspill mot "Aksel+Tone". Må si at jeg skjønner bakgrunnen for det, selv om uttalelsene om Aksel som en fiskelignende fyr med bulende øyne var å gå over streken. Han har jo absolutt en sjarm.

"Hennie er en flink skuespiller, men knapt verdens beste. Ja, ja, hun er bare 21 år. En barneforelskelse. Det er litt det. Jeg har sko som er eldre enn Tone Damli Aaberge.

- Misantropen i meg får næring av slike oppslag. Så topper det seg. Hennie dukker opp i VG etter en Choice-greie. Han introduserer henne på scenen som verdens vakreste kvinne og verdens beste sanger. Det mangler bare at de står frem og forteller at det går samtidig for dem.

- Det er litt rart. Damli Aaberge har vært mange år i søkelyset. Trodde at Aksel Hennie er en smart og oppegående fyr, så er det bare Barbie og Feilvare-Ken, liksom."

Den siste kommentaren er en killer, hehe. Litt ondskapsfullt, men...

Har omtrent mista all respekt for Aksel etter at han ble sammen med en 13 år yngre jente, som i tillegg ikke virker som den skarpeste kniven i skuffen. Og det er kanskje årets underdrivelse.

De oppførte seg som noen fjortiser på Amanda utdelingen, som jeg altså så på fordi Max Manus er en av mine favoritt filmer, og var spennende å se hvor mange av prisene den kom til å stikke av med. Rimelig mange tippet og håpet jeg. Sikkert mange som så på av samme grunn, og hva skjer annet enn at vi blir bombadert med kamerafokus på et pr-kåt/kvalmt og kyssende par. Hun som i utgangspunktet ikke er en skuespillerinne, og egentlig ikke har noe (offisielt) å gjøre på Amanda utdelingen. Det ender med at Tone omtrent sleiker Aksel i ansiktet og lager bjeffelyder i et intervju etterpå. Pinlig, pinlig, piiineelig. Selvfølgelig kan man påpeke at det var uprofesjonelt av tv2 å gi tvtid til en som ikke har noe med filmbransjen å gjøre whatsoever, men Aksel og Tone visste hva som kom når de avgjorde at de skulle møte opp sammen der.

Hadde nok ikke blitt så indignert hvis ikke Aksel der og da uttrykte at han kunne gjerne snakke masse om seg selv og sine prosjekter, men en del av privatlivet ville han ha for seg selv, derfor snakker ikke han om det(!). At de møtte opp den kvelden motsier jo alt dette, og gir de om mulig enda mer oppmerksomhet. Hans vern av privatlivet har jo blitt ødelagt de siste månedene, og lurer litt på om hans gode rykte har blitt en anelse spylt ned i kloakken. Jeg hadde i hvertfall inntrykk av før dette at Aksel var en intelligent og oppegående fyr, som jeg hadde stor respekt for. Jeg klarer ikke ha respekt for noen som så veldig motsier det de står for. Så enkelt som Nemi ville ha sagt det: Skuffet!

Empire of the sun

Har lenge prøvd å finne ut hva denne sangen heter, etter å ha hørt den veldig mye på radio. Endelig fant jeg idag ut at det er Empire of the sun med "We are the people." Fengende sang som sitter lenge, refrenget er så fint!

Ellers var jeg igår på Allstar Teatersport med bl. andre Harald Eia, Helen Vikstedt og Mads Eldøen(Tallak i Max Manus filmen!). Kan ikke si noe annet enn at det var kjempe morsomt! Det hele var improvisasjon, og to lag skulle konkurrere mot hverandre. Det var mye spørsmål til publikum, om de kunne si f. eks et ord på nynorsk(kjærleik) eller hva din mors hobby er(kordirigent), og så lagde de en sketch ut fra dette. Ganske imponerende! Vet at jeg aldri hadde hatt en sjanse til å klare det. Harald Eia valgte å spørre: Nevne en Astrid Lindgren bok som er en skjult skatt som er gjemt i en skuff på et loft et sted. Utfra det ble det en sketch som het Tyttebærskogen. Noe av det jeg lo høyest av og husker best :)

Det var så gøy at jeg har planer om å gå på dette også til neste år! Etterpå var vi i Glassbaren på Chateu Neuff og der dukket ingen andre enn Mads Eldøen opp, og det som sikkert er en kamerat av han, Rolf Kristian Larsen(hovedskuespilleren fra Mannen som elsket Yngve). De spilte jo begge i Max Manus og ble sikkert godt kjente der. Morro at skuespillere kan omgås oss vanlige "dødelige", og ikke bare stikker ut bakveien.

Slik går nu dagan

Har tatt meg fri idag, og i tillegg til en joggetur, har jeg sett "Norwegian Nosedive" på Ellen Degeneres show:


Haha! Det var nesten morsomst måten Ellen leste opp mailen fra hun norske jenta, og lagde mye ut av at hun var norsk, med både det norske flagget og avspilling av Take on me(som Ellen ikke visste var en norsk sang fra Aha, sjokkerende nok. Neida, vi er nok ikke verdens navle heller). For å ikke nevne døpelsen av leken som "Norwegian Nosedive".

La solitude

Har glemt hvor jeg fant dette bildet, men husker at det var fra et museum i Kina. Ikke jeg som har tatt det. Uansett, ble veldig fascinert av det. Teksten betyr: Ensomheten er en nødvendig tilstand for å ha frihet.

Edvard Munch - Alfa og Omega

Nå er jeg endelig frisk, og skal på teater ikveld :) Stykket jeg skal se er om Edvard Munchs kunsterliv, jeg gleder meg! Dette er hva som står om stykket på Oslo Nye Teaters nettside:

"Vi befinner oss i grenselandet mellom fornuft og galskap, nåtid og fortid, hallusinasjoner og visjoner. Den geniale maleren uttalte at han ikke kunne vært all sykdommen foruten, for det var sorgen som ga mest næring til hans kunst.

Munch brukte den skapende kraft som terapeutisk virkemiddel, og han reparerte sine indre skader ved å uttrykke dem gjennom bildene sine.

Hva var det som gjorde at denne mentalt og fysisk lidende bohemen faktisk levde til han ble 81 år, og attpå til revolusjonerte malerkunsten? Hadde legen hans rett i at Munch ikke var syk, men at han bare opplevde alt litt sterkere enn andre?

EDVARD MUNCH - Alfa og Omega gir en unik mulighet til større forståelse og opplevelse av Munch, hans liv og kunst slik det aldri før er sett på en scene i Oslo. Et stort ensemble med ØYSTEIN RØGER i hovedrollen som Edvard Munch vil gjøre denne giganten i verdens malerkunst levende på en ny og assosiasjonsvekkende måte hvor mange vil finne gjenklang i sine egne liv. "