A call to action

Sola skinner og skal idag på Nobels Fredssenters utstilling av Barack Obama, kalt "A call to action". Blir spennende! Kan ikke huske at jeg har vært der før. Synes Obamas historie er helt utrolig og veldig fascinerende. Kan nesten ikke ennå tro at USAs president idag er mørkhudet, at verden har kommet så langt i utvikling. Eller bare det at USA har en SÅ kul rett og slett president, til stor forskjell fra George W. Bush. Orker ikke nevne noe om han, enough said. Obama rocks my socks :p Leser også boka han har skrevet "Å leve en drøm: Min afrikanske arv", der det står en del om familie og bakgrunnen hans.

Dagens Veslemøy

Det var noe å tenke på.. Media og politikere har sin egen vinkling på ting. Klikk bildet for å kunne lese!

Obama og Nobels fredspris

Syntes først at Barack Obama var et overraskende valg til å vinne Nobels fredspris etter å kun ha vært president i 9 måneder, og uten å ha gjort noe konkret fredsbevarende i en krigssituasjon. Fant en artikkel som sier noe fornuftig om hva slags bakgrunn Nobelkomiteen har hatt for å gi nettopp han prisen:

"Premisset er selvsagt: Dersom Nobelkomiteens avgjørelser skal være dristige og viktige. Det betyr ikke nødvendigvis at de er eller var de mest rettferdige. For det er nok mange dristige ildsjeler rundt omkring i verden som har fortjent fredsprisen mer enn Obama.

Men noe av det viktigste som skjedde i verden i året som gikk, var nettopp at Obama la Bush-administrasjonens agressive krigs- og ”vi-vet-best-selv”-politikk på skraphaugen. Det har gått tregt med oppfølgingen – for motkreftene, særlig i USA, men også i en del ”lommer” i resten av verden, har vært sterke, hensynsløse og hysteriske. Motkreftene har gjort seg gjeldende også i Norge: Alle disse som sitter på gjerdet og venter i skepsis. Alle disse som skadefro og ironisk har kommentert at Obama ikke har kommet noen vei. Alle disse som nå prøver å gjøre Jagland personlig (NB! Ikke Nobelkomiteen – som har ansvaret) til svarteper og latterliggjør tildelingen. "

Resten kan leses her

(Æ digge den mannen!)

Uekte barn

Et gammelt og morsomt bilde jeg fant, antagelig SV's svar til FrP's abort motstand. De kunne få sagt det!

Forfengelighet - har ingen alder?

Som ettertanke til innlegget under; må si det er synd at man faktisk fortsatt kan være forfengelig i en alder av nesten 100 år. Vokser man aldri fra det, og får mer selvakseptelse, uansett hvor gammel man blir? For det hadde jeg jo håpet på.

Den eldste damen på sykehjemmet jeg jobber på er også forfengelig.
Vi spøkte med at kanskje det er derfor hun har levd så lenge.
Det er viktig å matche kjolen med genseren.
Er kjolen blå, skal genseren være blå.
Hun blir 100 år i november.
Da skal vi feire med å dra på nattklubb og danse og drikke Cosmopolitan... Eller kanskje ikke.

En annen pasient i 90-årene er fortsatt ikke fornøyd med kroppen sin. Hun er normalbygd, men syns fortsatt at lårene hennes er tykke og brystene for store. "Se på disse tykke greiene her!", sier hun hver eneste dag om lårene sine, hver dag med forakt i stemmen. Det er tydelig at utseende var viktig for henne da hun var ung. Og er fortsatt viktig. Jeg syns hun er en av de peneste eldre der. Sannsynligvis var hun veldig, veldig vakker da hun var ung, med blå øyne og blondt hår. Håper ikke alt hun sitter igjen med er selvforakten. Håper hun kan føle noe slags verdighet også, at hun kan skjønne før hun er borte at det er andre kvaliteter som er viktigere enn utseende. En betydningsfull innsikt som jeg tror og håper kommer før i livet enn da man er 90 for de fleste.

Alderdom

www.dayswithmyfather.com

Fant en nydelig fortalt historie :) Kan denne dagen bli noe bedre?! Jeg ble ihvertfall veldig inspirert.

Historien er fortalt av sønnen til en 97 år gammel mann,
faren var 1930-talls filmskuespiller.
Pretty cool, huh?
Han viser i bilder og med ord hvordan hans far opplevde alderdommen,
hvordan det er å ikke ha kortidsminne,
slik at man glemmer at kona er død
og må bli minnet på det hvert 15 minutt,
(sønnen vil ikke at de begge skal gjenoppleve sorgen dagen lang,
så han sier heller at hun har dratt til Paris for å pleie sin syke bror),
og hvordan det er å skvette av å se seg selv i speilet
å oppdage til sin forskrekkelse at man ikke er filmstjernekjekk lenger.
Man får se at på tross av å være gammel & glemsk
går det an å være morsom,
med Oscarverdige vittigheter og historier(ifølge sønn),
å være ambisiøs med et ønske om ny karriere i alder av 97 år; ønsket om å bli forfatter som i tillegg spiller inn bøker på bånd for å være effektiv.
"Det kan vi gjøre!", uttrykker han med genuin optimisme.
Alt dette er mulig selv om man ikke husker lenger.
Mannen minnet både meg og sønnen på at ALT ER MULIG!
Hvordan utvikle seg videre? Lever du ut ditt fulle potensiale?
Sønnen mener at den ambisiøse drivkraften sa alt om hvem han var.