Forfengelighet - har ingen alder?

Som ettertanke til innlegget under; må si det er synd at man faktisk fortsatt kan være forfengelig i en alder av nesten 100 år. Vokser man aldri fra det, og får mer selvakseptelse, uansett hvor gammel man blir? For det hadde jeg jo håpet på.

Den eldste damen på sykehjemmet jeg jobber på er også forfengelig.
Vi spøkte med at kanskje det er derfor hun har levd så lenge.
Det er viktig å matche kjolen med genseren.
Er kjolen blå, skal genseren være blå.
Hun blir 100 år i november.
Da skal vi feire med å dra på nattklubb og danse og drikke Cosmopolitan... Eller kanskje ikke.

En annen pasient i 90-årene er fortsatt ikke fornøyd med kroppen sin. Hun er normalbygd, men syns fortsatt at lårene hennes er tykke og brystene for store. "Se på disse tykke greiene her!", sier hun hver eneste dag om lårene sine, hver dag med forakt i stemmen. Det er tydelig at utseende var viktig for henne da hun var ung. Og er fortsatt viktig. Jeg syns hun er en av de peneste eldre der. Sannsynligvis var hun veldig, veldig vakker da hun var ung, med blå øyne og blondt hår. Håper ikke alt hun sitter igjen med er selvforakten. Håper hun kan føle noe slags verdighet også, at hun kan skjønne før hun er borte at det er andre kvaliteter som er viktigere enn utseende. En betydningsfull innsikt som jeg tror og håper kommer før i livet enn da man er 90 for de fleste.

Alderdom

www.dayswithmyfather.com

Fant en nydelig fortalt historie :) Kan denne dagen bli noe bedre?! Jeg ble ihvertfall veldig inspirert.

Historien er fortalt av sønnen til en 97 år gammel mann,
faren var 1930-talls filmskuespiller.
Pretty cool, huh?
Han viser i bilder og med ord hvordan hans far opplevde alderdommen,
hvordan det er å ikke ha kortidsminne,
slik at man glemmer at kona er død
og må bli minnet på det hvert 15 minutt,
(sønnen vil ikke at de begge skal gjenoppleve sorgen dagen lang,
så han sier heller at hun har dratt til Paris for å pleie sin syke bror),
og hvordan det er å skvette av å se seg selv i speilet
å oppdage til sin forskrekkelse at man ikke er filmstjernekjekk lenger.
Man får se at på tross av å være gammel & glemsk
går det an å være morsom,
med Oscarverdige vittigheter og historier(ifølge sønn),
å være ambisiøs med et ønske om ny karriere i alder av 97 år; ønsket om å bli forfatter som i tillegg spiller inn bøker på bånd for å være effektiv.
"Det kan vi gjøre!", uttrykker han med genuin optimisme.
Alt dette er mulig selv om man ikke husker lenger.
Mannen minnet både meg og sønnen på at ALT ER MULIG!
Hvordan utvikle seg videre? Lever du ut ditt fulle potensiale?
Sønnen mener at den ambisiøse drivkraften sa alt om hvem han var.

Shoppingdag

Er ennå syk, men kom meg ut en tur(i forkjølelseståke) på litt shopping idag. Kjøpte denne fine sommerjakken, bare i hvitt. Har lenge ønsket meg en slik. Den var ikke billig, men litt man må unne seg når man er syk :p Har vært syk i 3 uker, og ble bare verre på fredag. Har hanglet en stund, og nå ble jeg ordentlig syk igjen for andre gang. Begynner å bli meget lei for å si det sånn. Ikke blitt mange blogginnlegg i denne sykdomsperioden heller.

Stilige bukser

Hanneli Mustaparta med stilige bukser. Vet ikke om jeg hadde gått med de selv, men!

Helgen

Helgen har vært en av de bedre på lenge :) Var ute igår med en god venninne jeg ser så altfor sjelden. Spiste mye godt på Fridays, Mocha-iskaken anbefales. På fredag så jeg Edvard Munch stykket som går på Oslo Nye. Et spesielt stykke, med mye galskap, skrik og herjing, men jeg likte det. For en kunstner! Agnes Kittelsen var kjempe liten og yndig, søt dame :) Søndagen har jeg brukt til å gå lang tur i skogen, i sola, deilig med vår! (nesten i hvertfall) Tror jeg kan begynne å bruke joggesko.

Dagens kjole

Edvard Munch - Alfa og Omega

Nå er jeg endelig frisk, og skal på teater ikveld :) Stykket jeg skal se er om Edvard Munchs kunsterliv, jeg gleder meg! Dette er hva som står om stykket på Oslo Nye Teaters nettside:

"Vi befinner oss i grenselandet mellom fornuft og galskap, nåtid og fortid, hallusinasjoner og visjoner. Den geniale maleren uttalte at han ikke kunne vært all sykdommen foruten, for det var sorgen som ga mest næring til hans kunst.

Munch brukte den skapende kraft som terapeutisk virkemiddel, og han reparerte sine indre skader ved å uttrykke dem gjennom bildene sine.

Hva var det som gjorde at denne mentalt og fysisk lidende bohemen faktisk levde til han ble 81 år, og attpå til revolusjonerte malerkunsten? Hadde legen hans rett i at Munch ikke var syk, men at han bare opplevde alt litt sterkere enn andre?

EDVARD MUNCH - Alfa og Omega gir en unik mulighet til større forståelse og opplevelse av Munch, hans liv og kunst slik det aldri før er sett på en scene i Oslo. Et stort ensemble med ØYSTEIN RØGER i hovedrollen som Edvard Munch vil gjøre denne giganten i verdens malerkunst levende på en ny og assosiasjonsvekkende måte hvor mange vil finne gjenklang i sine egne liv. "