torsdag 2. april 2009

Alderdom












www.dayswithmyfather.com

Fant en nydelig fortalt historie :) Kan denne dagen bli noe bedre?! Jeg ble ihvertfall veldig inspirert.

Historien er fortalt av sønnen til en 97 år gammel mann,
faren var 1930-talls filmskuespiller.
Pretty cool, huh?
Han viser i bilder og med ord hvordan hans far opplevde alderdommen,
hvordan det er å ikke ha kortidsminne,
slik at man glemmer at kona er død
og må bli minnet på det hvert 15 minutt,
(sønnen vil ikke at de begge skal gjenoppleve sorgen dagen lang,
så han sier heller at hun har dratt til Paris for å pleie sin syke bror),
og hvordan det er å skvette av å se seg selv i speilet
å oppdage til sin forskrekkelse at man ikke er filmstjernekjekk lenger.
Man får se at på tross av å være gammel & glemsk
går det an å være morsom,
med Oscarverdige vittigheter og historier(ifølge sønn),
å være ambisiøs med et ønske om ny karriere i alder av 97 år; ønsket om å bli forfatter som i tillegg spiller inn bøker på bånd for å være effektiv.
"Det kan vi gjøre!", uttrykker han med genuin optimisme.
Alt dette er mulig selv om man ikke husker lenger.
Mannen minnet både meg og sønnen på at ALT ER MULIG!
Hvordan utvikle seg videre? Lever du ut ditt fulle potensiale?
Sønnen mener at den ambisiøse drivkraften sa alt om hvem han var.

Ingen kommentarer: