Dikt

Stå ikke ved min grav og gråt
jeg er ikke der.
Jeg sover ikke

Jeg er de tusen vinders blåst
jeg er snøkrystallers frost.
Jeg er morgensol i duggvåt eng
og høstregnet som væter kinn.
Når du våkner opp i morgenstille
er jeg de tusen fuglevingens sus.
Når du sovner inn i nattens silde
er jeg de milde stjerners lys.

Stå ikke ved min grav og gråt
jeg er ikke der.
Jeg døde ikke

Edit: Diktets forfatter antas å være Mary Elizabeth Frye, fikk jeg vite etter litt søk på nettet.