Stemmer, det er bare mitt! Til dette tjernet har jeg begynt å jogge. Det er mitt hemmelige tilfluktssted sånn eeegentlig, og burde ikke bli publisert på nett, men regler er jo til for å brytes!
Er det ikke vakkert? Bilder kan nok ikke virkelig vise hvor pent det virkelig er der, og følelsen det gir. Er også en brygge en kan sitte på der og se utover vannet. Litt klisjé, men nesten en form for meditasjon har det blitt for meg de siste ukene. Trenger litt ro når det har vært så mye frem og tilbake med skole det siste året.
Stillhet er IKKE oppskrytt altså.
Sist fredag var jeg der helt alene. Ikke en sjel å se. Bortsett fra en og annen øyenstikker, and, sommerfugl eller svane. Da kan en faktisk tenke at verden står stille. Man er den eneste i øyeblikket. Fint er det. Noe som ikke kan kjøpes for penger, og en ro man ikke finner noe annet sted. Vet ikke hvordan, men tjernet gir meg svar jeg ikke visste at jeg søkte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar